1Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,
2som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden,
3han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
4og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
5For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter:
6Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han:
7Og om englene sier han:
8men om Sønnen:
9
10Og:
11
12
13Men til hvem av englene har han nogen tid sagt:
14Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?